Forsterkere, mikrofoner og effekter

Forsterkning for ukulele: velg mellom innebygd mikrofon, ekstern sensor og akustisk forsterker

Forsterkning av en ukulele medfører andre tekniske utfordringer enn for en klassisk gitar eller en folkegitar. Resonansboksen er mindre, spenningen i nylon- eller fluorokarbonstrengene gir mindre mekanisk vibrasjon enn stålstrenger, og det nyttige frekvensområdet for en sopran- eller konsertukulele ligger i de høye registrene, der billige piezo-mikrofoner høres tynne og harde ut. Å forstå disse begrensningene før du investerer i en forsterker eller en pickup, unngår unødvendige kjøp og frustrasjoner på scenen.

Undersaddle-piezo-mikrofon, bordmikrofon eller kondensatormikrofon: tre forskjellige tilnærminger

Den undersaddle-monterte piezo-mikrofonen, plassert under stegbrettet, er det mest utbredte systemet på elektroakustiske ukuleler i lav- og mellomprissegmentet. Den største fordelen er motstandsdyktigheten mot tilbakekobling (larsen) på scenen. Den dokumenterte ulempen er at den fanger opp vibrasjonene fra stegen i stedet for resonansen fra bordet, noe som gir den «plastiske» og aggressive klangen i de høye tonene som brukere av billige piezo-mikrofoner kjenner godt. En delvis løsning er å kombinere denne typen sensor med en aktiv forforsterker med parametrisk equalizer, som Fishman Presys Blend eller Shadow SH-405, som gjør det mulig å kutte ut frekvensområdet 2–5 kHz som er ansvarlig for denne hardheten.

Kontaktmikrofoner for bordet (K&K Sound Uke Pure, LR Baggs Anthem Tru-Mic) limes direkte på resonansbordet og fanger opp instrumentets virkelige akustiske resonans. Lyden de gir er betydelig mer naturlig enn en undersaddle-piezo, spesielt på en konsert- eller tenorukulele i massiv mahogni eller koa, der resonansdekket gir en ekte dynamikk. Ulempen er økt følsomhet for tilbakekobling ved høyt lydnivå på scenen. På en sopranukulele begrenser det lille resonansdekket sensorens ytelse.

For innspilling i studio eller hjemmestudio gir en kondensatormikrofon med liten membran, plassert 20–30 cm fra overgangen mellom bord og hals og lett vendt mot resonanshullet, et bedre resultat enn noe innebygd sensorsystem. Modeller som Rode NT5, AKG C451B eller DPA 4099 (instrumentklips) fanger instrumentets naturlige klang uten å forandre klangfargen. Denne tilnærmingen krever en dyktig lydtekniker og et lydkort med forforsterker av høy kvalitet, men er fortsatt referansen for en trofast opptak.

Akustiske forsterkere for ukulele: spørsmålet om inngangsimpedans

Et teknisk poeng som ofte overses ved kjøp: passive piezo-sensorer har høy utgangsimpedans, ofte over 10 MΩ. En standard forsterker for elektrisk gitar har en inngangsimpedans på 1 MΩ. Å koble en passiv piezo til en standardinngang fører til demping av de lave frekvensene og en hørbar stivhet i tonen. Akustiske forsterkere designet for strengeinstrumenter uten elektrisk bånd, som Fishman Loudbox Mini (60 W, 8 kg, høyimpedansinngang), AER Compact 60 eller Schertler DAVID, har høyimpedansinnganger (ofte 10 MΩ) som respekterer piezofølerens respons og gjengir bassene fra tenor- eller barytongitaren uten kunstig kompensering.

For en ukulele med innebygd aktiv forforsterker (9V-batteri, lavimpedans-jackutgang) forsvinner dette problemet, og instrumentet kan kobles til hvilken som helst standard jack-inngang, inkludert et PA-anlegg eller en DI-kanal på et miksebord. Dette er den praktiske fordelen ved å investere i et forforsterket system på instrumentet fremfor å kompensere nedstrøms.

Engangsbruk på scenen: kompakt akustisk forsterker på 40–60 W med innebygd equalizer, høyimpedansinngang, mulighet for monitorretur (Fishman Loudbox Mini, Boss Acoustic Singer Live LT)
Studiobruk / hjemmestudioinnspilling: lydkort med 2 innganger (Focusrite Scarlett 2i2 eller tilsvarende) + kondensatormikrofon med liten membran, uten forsterker i kjeden
Regelmessig livebruk: aktivt DI-system (Radial PZ-Pre, LR Baggs Para DI) koblet til miksebordet, ekstern forforsterker dedikert til akustiske instrumenter, eventuelt monitorretur

Effektpedaler egnet for ukulele: hva som faktisk fungerer

Ukulelen reagerer annerledes enn stålstrenger på vanlige effekter. Distorsjon og overdrive gir vanligvis et lite musikalsk resultat på nylonstrenger, på grunn av manglende overtoner i de lave frekvensene. Derimot passer tre effekttyper naturlig inn i ukulelespillet: reverb (spring eller room, ikke for lange plate-reverb), delay (kvartnote eller punktert åttendedel for fingerpicking) og lett chorus som tykner lyden på en sopranukulele uten å skjule artikulasjonen. Kompakte pedaler som TC Electronic Hall of Fame 2 eller Boss RV-6B for reverb, eller TC Electronic Flashback 2 for delay, er dimensjonert for denne typen bruk uten å kreve et komplett pedalbord.

Looperen fortjener en spesiell omtale for de som spiller alene: en kompakt looper (Boss RC-1, TC Electronic Ditto) gjør det mulig å bygge opp arrangementer i sanntid, lag for lag, under opptreden eller øving. Dette er en av de få effektene som virkelig endrer måten man spiller solo-ukulele på, og ikke bare klangen. Loopens lengde, hvor godt den følger tempoet og hvor lett den er å utløse med foten, er de viktigste kriteriene ved valg.

En ekstern forforsterker/equalizer i pedalform (LR Baggs Venue DI, Fishman Aura Spectrum) er sannsynligvis det mest nyttige kjøpet for en ukulele med passiv eller beskjeden aktiv piezo-sensor. Den gjør det mulig å korrigere sensorens tonale mangler, tilpasse lyden til rommet, kontrollere volumet uavhengig og koble til DI på miksebordet uten å gå via en forsterker. På scenen gjør en god forforsterker i pedalform større forskjell enn valget av monitorforsterker.

Hvordan velge ut fra faktisk bruk: øving, scene eller innspilling

En konsertukulele med massiv furu-dekk og K&K Sound-pickup koblet til en Fishman Loudbox Mini er tilstrekkelig for å spille i en bar med hundre personer uten eksternt lydanlegg. Det samme instrumentet i en sal med to hundre personer med monitorer krever et aktivt DI-system til mikserbordet og en dedikert monitor. En sopranukulele i laminert lind med innebygd plast-piezo gir ikke et tilfredsstillende resultat i disse to sammenhengene, uansett hvor mye man prøver å kompensere med equalizer: instrumentet må ha tilstrekkelig akustikk fra starten av for at forsterkningen skal kunne gjengi den. Signalkjeden starter alltid med instrumentets lyd, ikke med lydutstyret.